fredag, mai 25, 2012

Statusrapport - uke 30


Lille finingen vår. 3D-bilder fra uke 29. Et lite militært hils der - jeg tar det som et nytt "slapp av, mamma" :)

***
Her er min statusrapport i svangerskapet så langt:

♥ Termin: Fortsatt 3.august

♥ På vei: 30 uker (30 + 3 idag)

♥ Igjen til termin:  10 uker (men siden jeg forholder meg til igangsetting 2-3 uker før, er det om lag 7-8 uker igjen.)

♥ Kjønn: Gutt - overhodet ingen tvil på ultralyd etter ultralyd :)

♥ Bestemt navn?: Ja! Sier det samme som sist: Det har vært klart lenge - omtrent like lenge som Jesper sitt. Som søsknene sine får han to navn; et litt snertent navn og et litt mer sjeldent et. Er usikker på om jeg kommer til å skrive begge på bloggen. Har ikke gjort det med Jespers andre navn. (Det er litt annerledes med Amélie Sofia som ikke lever...)

♥ Aktivitet på meg: Føler meg ganske så aktiv i huset mtp husarbeid, rydding og ordning - deilig å ikke bare være stuegris - men kan ikke kalle meg noen treningsfantom. Det blir mest småturer hit og dit. Skulle gjerne hatt en personlig trener til å fikse et "stram opp armer- og bein"-program til meg, men det får bli med drømmen.

♥ Aktivitet innenfra: Det kom seg en hel del for 2-3 uker siden. Gutten vokser jo - han vokser helt som han skal og er større enn de to andre barna mine - så nå sparker han hardere. I tillegg klarer han nå å sparke på sidene og ikke bare rett i morkaka. Men det er fortsatt et problem at den morkaka tar av for en del aktivitet. Noen dager er det heftig aktivitet og jeg ser sparkene utenfra. På "problemdager" kjenner det bare svakt og aktiviteten virker laber. Har hatt to slike tøffe situasjoner de siste to ukene, og det er ubeskrivelig vanskelig når det står på. I begynnelsen har jeg is i magen, men når det virker veldig stille i et helt døgn, kommer jeg til et punkt der frykten tar overhånd. Heldigvis tar de meg på alvor på sykehuset. Jeg er vel et stjerneeksempel på "morkaka-foran-problematikk". Ikke noen ønskesituasjon i dette svangerskapet, men nå teller jeg snart dager til lillebror er ute. Magen min kjennes absolutt ikke som den trygge favn. Mer som... løvens hule kanskje?

♥ Vektøkning: Ca 5 kg siden før graviditet. Fornøyd med det. Lillebror vokser fint - jeg har klart å kutte ut en del sukkervarer.

♥ Strekkmerker: Nei. Men blå-gule merker fra fragmin-sprøytene er det flere av. Slik er det å gå på blodfortynnende...

♥ Plager: Ingen store fysiske plager, men jeg er en del sliten pga den belastningen dette svangerskapet er. Jeg tar meg sammen på jobb, smiler og gjør det greit - og kommer hjem som en sekk. På kvelden kommer alle tankene, og ved siden av at vi har hatt mye sykdom på Jesper i det siste, slår dette ut i problemer med å sovne, hormonella-tendenser og indre stress. Jeg jobber mandag-onsdag, og har fri torsdag og fredag (pga svangerskapspenger). Torsdag brukes til å sove en time lengre, kontroll, samt hente meg inn igjen. Fredag er den dagen jeg kjenner litt mer overskudd. Som idag. :) Ellers merker jeg jo på kroppen at jeg er gravid, men jeg synes småplagene er helt til å leve med. Og så har jeg ikke halsbrann og sure oppstøt - hurra!

♥ Noen matkick?: Fortsatt glad i brødmat! Telemarksbrød med ost og skinke er en sikker vinner! Ellers ingen ekstreme kick. Jeg har fått bukt med søthungeren, og med en lillesøster på besøk som går på rawfood-diett (hun er hjemme fra USA for sommeren og er nå hos oss), vanker det mye godsaker uten sukker og e-stoffer. Selv om raw-vegan diett blir for ekstremt for meg, slår jeg et slag for alt rawfood-snopet! Jeg er så utrolig fornøyd med at jeg spiser mindre sukkerholdige ting, både for babyen skyld og for min del. Mulig jeg må be henne "gjesteblogge" noen oppskrifter til dere.

♥ Barnerom ferdig: Lillebror skal sove inne hos oss, så Jespers rom blir nok delt sone med tanke på klær, sengetøy og håndklær inntil det nye gutterommet til Jesper blir ferdig.

♥ Siste innkjøp til babyen: Klærne i forrige innlegg. Newbie, så klart! (Kappahl - jeg synes snart dere kan begynne å sponse meg. Jeg må være den mest dedikerte Newbie-entusiasten dere kan oppdrive!)

♥ Humør: Sovet dårligere, hatt syk treåring klistet til meg som et frimerke (med sutrelyd), vært mye engstelig, knapt hatt alenetid. Vel, i kombinasjon med gravidhormoner, er det ikke vanskelig å gjette seg til at overskuddet har vært mindre. En tirsdag ettermiddag for litt siden gråt jeg i flere omganger, og jeg har vært amper for filleting. Jeg har heller ikke følt meg som noe prakteksemplar av "mamma som takler treårstrass på en eminent, pedagogisk måte". Alt dette gjør at man tidvis føler seg helt udugelig. Men nå, når Jesper er frisk og jeg har fått litt mer hvile, merker jeg at jeg er mer meg selv igjen. Bortsett fra at jeg er sliten av sju måneder med frykt og bekymring. Dette tror jeg egentlig bare englemammaer som går gjennom et nytt svangerskap kan forstå...

♥ Neste kontroll: Forrige ultralyd var i går. Neste på sykehuset er fredag om en uke. Har i tillegg en samtale til uka med jordmore som jeg har snakket med siden i høst. Der tar jeg ut tanker og følelser knyttet til både sorgprosessen og utfordringene rundt nytt svangerskap. Som regel sjekker hun blodtrykk og symfysemål også - uten at det strengt tatt er nødvendig nå som jeg følges så ofte opp på sykehuset.

♥ Oppfølgingsplan: Fra og med uke 24 har jeg hatt kontroll/ ultralyd hver uke. Jeg går annenhver gang til lege og jordmor på sykehuset. Hver uke leverer jeg urinprøve til dyrkning, i tillegg "stickses" urinen med tanke på sukker, proteiner osv. Ellers sjekkes flow i navlesnora, fostervannsmengde, vekst, aktivitet, blodtrykk. Vekt og symfysemål skriver vi på innimellom. Nylig sjekket jeg også blodprosenten på nytt. Til nå har alt sett fint ut. Jeg har ikke hatt GBS en eneste gang. Fantastisk og betryggende. (Selv om blodproppene var direkte dødsårsak, hadde jeg rikelig vekst av GBS ved fødsel og det ble gjort funn på Amélie.) Er ubeskrivelig glad for at dette tas på alvor.

Og likevel - likevel føler jeg meg aldri helt trygg.

Alt så fint ut med Amélie også, bortsett fra et ørlite vekstavvik og lavere symfysemål. Likevel var det ingen resultater som ropte fare. Jeg var på siste UL tre uker før termin. Hvorfor gav ikke de hersens blodproppene med det fatale utfallet mer utslag? De ble funnet både gamle og nye, men ingenting tydet på feil ift morkakedunksjonen. Både legene og jordmor opplever det mystisk.

Jeg har dager da det meningsløse og uforståelige rundt dette veller inn over meg. I natt fikk en god venninne av meg sin datter nr.2. Babyen ville ut fire uker før tiden - en liten, frisk og sterk jente. Også der var det avflatet symfysemål og et vekstavvik som lignet Amélie sitt. I teorien kunne det ligge samme problematikk til grunn. Jeg kjente meg urolig på innsiden for venninnen min, og ble så lettet og rørt da jeg våknet til melding idag morges. Ingen - ingen - skulle oppleve det vi har opplevd. Men hvorfor kunne ikke jenta mi også bare bli født litt før? Hvorfor kunne ikke kroppen min - eller Gud for den sakens skyld - sørge for at det skjedde? Dette vil jeg aldri få svar på. Alt så fint ut - helt til hun brått døde rett over termindato. Det er så meningsløst og hjerteskjærende. Jeg skjønner min egen angst, for å si det slik. Jeg er så redd for å oppleve det igjen. Jeg har blitt overrumplet av det uforståelige. Jeg har vært på feil side av statistikken. Jeg har blitt slått hardt i magen med det rungende "nei, du er ikke så trygg og beskyttet som du trodde". Derfor kommer frykten i bølger. Hele svangerskapet. Men - jeg klamrer meg alt jeg kan til gode resultater og positive holdepunkter. Og jeg ber. Og jeg gjør de tiltakene jeg kan for å sikre et trygt svangerskap. Det må gå bra. Det bare MÅ gå bra!

Han her SKAL komme ut - frisk, sterk og levende:


3D-bilde fra uke 26. Den sorte kalotten er ikke munkesveis, altså. Hehe. En skikkelig guttegutt, ser det ut som. Ligner en hel del på storebror.

10 kommentarer:

Synøve sa...

åååå så herlig! Jeg følger med deg og gleder meg villt til å se den lille røveren! Han blir nok helt perfekt og like fin som søsknene sine.

Ønsker deg alt godt i resten av svangerskapet og ha en nyyydelig pinsehelg i sola.

Dette går så bra!!! Fink er du;-)

Christine sa...

Ønsker deg alt godt i innspurten, fine du.
...hvordan ble du forresten kvitt søtsuget..?

Linda sa...

Jeg skjønner frykten din, etter alt du har vært igjennom! Det er så overveldende at det ligger utenfor fattevne for alle oss som ikke har vært i dine sko... Men dette skal gå bra! Hør på lillebror som sier: "Slapp av, mamma!"

Ha en strålende dag!

Klem Vestlandsmaur!

Rikke sa...

Så fin lillebror er!:-) tenker på deg og skjønner du er redd. Jeg har en venninne som mistet i 7 mnd, nå er hun gravid igjen og jeg skal gjøre mitt beste for å støtte henne i denne tiden da frykten overskygger gleden. Jeg tenker på deg og snart er det ett år siden Amelie ble født.... Det skal bli uendelig godt å lese på bloggen om at lillebror er født og at du kan begynne å kose deg!

Klem fra Rikke

Tamsin North sa...

Var på Kappahl og så på Newbie-klær jeg også, og skulle gjerne visst om det er en liten bror eller søster som gjemmer seg der inne. Jeg får skrive ønskeliste til bestemor før vi drar hjem igjen!

Iallfall sender jeg deg alle gode ønsker og tanker i ukene som kommet. Du er ikke den eneste som ber om at alt skal gå bra for dere!

Ellen sa...

Det er så hyggelig å lese slike oppdateringer ;) Selv om du har mange vanskelige stunder og dager så skjønner jeg jo at du gleder deg helt enormt til å møte lillebror i magen. Jeg tenker mye på deg nå og vet at det er tøffe dager i vente. Vit at jeg er ikke så langt unna og at gode tanker sendes herifra.
Varm klem fra Ellen

Anonym sa...

Kjære deg! Takk for at du deler gleder og sorger med oss, og nå de store gledene over lillebror, og frykten og bekymringen som ligger i det du har erfart. For oss som har opplevd å være på feil side av statistikken, vil uroen alltid ligge der, tror jeg. Tenker på og ber for deg og lillebror.

Klem fra englemamma Hanne

Anonym sa...

Tenker ekstra mye på deg nå for tida!

Varme tanker fra englemamma Hanne

Monica L sa...

Hei kjære deg!

Så flotte bilder av lillebror.
Skjønner så godt frykten din, men denne gangen får du iallefall tett oppfølging.
Snart har du lillebror hos deg, i "Newbie" fra topp til tå:)

Tenker masse på deg i disse dager, snart har det gått 1 år...

Stor klem fra Monica L

Anonym sa...

Hei,
vil bare minne deg på at du nok har skrevet Jespers andre navn i bloggen, for jeg kjenner deg ikke, og jeg er så godt som helt sikker på hva det andre navnet er ;)

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen