fredag, april 28, 2006

En hyllest til mamma


Mange ganger i hverdagen når klærne ligger i takras på rommet mitt og posthaugen hoper seg opp på bordet, ser jeg i saktefilm for meg at mamma svinser innom leiligheten. Med smilet på lur utbryter hun: "Jenta mi. Du var jo ikke SÅ rotete før. Jeg tror du har en travel hverdag!" Før jeg har rukket å trykke ut noe som helst, ser jeg at hun med besluttsom mine setter fra seg kaffekoppen, vrir opp kluten og begynner å tørke av benken. Det flunker og skinner og benken sender fra seg et lite "pling" (som i Extra-reklamen) i det hun henger fra seg kluten. Etter dette støvsuger hun hjørnene fri fra hybelkaniner, bretter alle klærne mine med en mors sjarmerende brettekanter, setter på en klesvask, henger opp forrige vask, lufter rommet, setter skoene sirlig i hylla si (Utfordring for en med skofetsij, vettu!), for så å si "Nå spiser vi de marsipanbrødene jeg kjøpte med istad. Da du var på jobb." :)

Dette kan høres ut som et utdrag fra En sadist-datters bekjennelser, men seriøst, og for den som vil vite det: Jeg HAR en slik mor! Det er ikke sånn at hun ikke har lært oss opp og vil at vi skal gjøre det selv. Unnasluntring har hun nemlig liten sans for. Jeg bare tror at hun har en egen slags liten forkjærlighet for å skape luksus-opplevelser for utflyttede døtre med travle dager de gangene hun setter seg på toget og kommer på besøk.

Mamma er skapt med en slags automatisk ryddomani uten at det grenser til støv-på-hjernen-tvangstanker. (For det var jo ikke hysterisk ryddig hos oss, når jeg tenker etter heller.) Hun bare liker orden og vet å få det til. Hun har en brennende omsorg, en mors kjærlighet og et ønske om å hjelpe mennesker. Samtidig har hun ikke dørmatte-mentalitet heller. Mamma er egentlig en person med stor integritet. Hun ser ut til å fikse balansen mellom å strekke seg langt og sette grenser. Hun svinser rundt med sitt fluffy, sorte hår og lure smil og blir varm i kinna av arbeidet. Man glemmer at de unge dagene er over, for hun er så vakker i hjertet sitt, så mild i sitt vesen, så fast i sin besluttsomhet og så forbilledlig sterk! Hun kan høre på endeløse samtaler om vissvass og frustrasjon, gi råd inn i de fleste situasjoner og sette meg plass om jeg er ute å kjøre. Hun er.... vis! Tålmodig. Hun bærer ikke nag til mennesker. Og hun er trofast - to death.

Jeg føler meg heldig. Jeg er virkelig det. Må bare huske å fortelle henne det litt oftere...

6 kommentarer:

Anonym sa...

Heisann.

Det er fint med en mor som bryr seg om en. Jeg har heldigvis også en slik en.

Jeg som skriver heter foresten Elisabeth og er 31 år og har en blogg som heter disno.abcblogg.no (en kristen blogg). Jeg lurer på om du er interessert i at vi kunne kommentert hverandres blogger. Vi kunne f.eks skrevet 4 kommentarer på hverandres blogger i måneden.

Elisabeth

Prio sa...

Hei!
Først..., jeg er ikke kristen, men har skjønt at du har ett kristent livsyn. Du virker alikevel som ei romslig jente, som skriver om ting jeg syns er ok. Vi kommer fra samme fylke/by og i kveld har jeg vært på byen og festa. En heller trist opplevelse, kunstig. Det er rart som folk oppfører seg. Det fins så mye ensomhet blant folk at det er helt utrolig. Mange søker omsorg, bekreftelser, ett menneske å være nær...Har ikke vært på byen på 1,5 år, men ser at det er ikke rette stedet å finne noen som gir meg det jeg er ute etter. Jeg trenger min sjelevenn... Vet ikke om jeg nen gang finner henne og det er trist å tenke på.. Stresser veldig. Må kutte ut det.. Det dukker sikkert opp noen, men jeg trenger å leve, elske, gi, ta imot.. Fint ar du har en mamma som er sånn.. Som gir av seg selv fordi hun bare er noe for deg. Alt av bare kjærlighet.. Min mamma døde for 1,5 år siden av KOLS... Savner henne hun ble bare 62 år. Skulle hatt henne lengre.... Pass på mammaen din og alle du er glad i... Det kal jeg gjøre.. Har jo 3 herlige unger å gi til.. dette var min tanker etter en fuktig kveld... So long...

Bottom Buzzer sa...

Koselig post Amélie! Du er en veldig heldig jente! Jeg og David Å. er på vei til Oxford på filmfestival og sitter på kafé i Kristiansand og venter på englandsbåten nå. Kort comment men jeg stresser vilt nå. Hehe! Ha en fin dag!

Anonym sa...

Heisann.

Jeg glemte å underskrive den forrige kommentaren.

Hilsen Elisabeth fra Oslo
(disno.abcblogg.no)

Amelie78 sa...

1 # Elisabeth:
Takk for hyggelig comment! Jeg er en 'busy bee' og synes det litt vanskelig å binde meg til å skrive kommentarer fast.. Men jeg kommenterer folks blogger når jeg har en comment å komme med - og kanskje havner det en på din óg. (PS! Ikke ta det personlig at jeg slettet den nest siste kommentaren, for den var jo liksom en slags misforståelse... Min mor lever jo i beste velgående :)

2 # Prio:
Tusen takk for en lang og fin kommentar. Liker ting som er lett fra levera. Din var det. Trist å høre om moren din. Vondt - og garantert et savn. Men ta vare på minnene og takk for de årene dere fikk sammen. Skal tenke en ekstra tanke på deg :o)

Veldig mye sant i det du sier... Jeg har hatt min periode med by-flying for å si det sånn, og vet hva du snakker om. Det kan være "moro", man møter folk, man glemmer det kjipe en liten stund... Men det er så... tomt i lengden. Man blir lei alle kodene, alle frasene, all overfladiskheten, alt røret... Hvis det er noe annet man søker i livet, blir det til slutt litt patetisk å henge på by'n lørdag etter lørdag. Men hver sin smak. Du finner nok din soulmate! Be patient - og ikke gi opp. Vet jo det har vært mye kjipt nå, og da er det lett å se svart på ting. Men hold motet oppe og fyll livet med good stuff! :o) Nå skal jeg lese bloggen din og se om du har skrevet noe mer...

3# Bottom Buzzer:
Takk! :o) JA - jeg er utrolig heldig! Hun har faktisk vært hos meg i helgen, og jeg kjenner det ekstra inni meg right now: Jeg er heldig. Hun er så god bare - tvers igjennom. Kos dere på filmfestival! Håper det går bra! Hils fra Amélie!

coffee-shine sa...

Åh, kjære deg! Det er virkelig mamma du beskriver. Tårer og latter spratt fram når jeg leste dette. Du fikk sagt det, jente!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin

Antall besøk på bloggen